Den Store Kanalen er kanskje den mest berømte vannveien i Venezia, som forbinder de ulike øyene i lagunen, inkludert Rialto.
Antakelig var tilstedeværelsen av denne kanalen grunnen til at øya fikk navnet «Rialto«. Navnet kommer fra den latinske frasen «rivus altus», som oversettes til «dyp kanal», og har over tid blitt til «Rialto». Denne kanalen er en av de viktigste transportårene i Venezia.
Den er 3 800 meter lang, 30 til 70 meter bred og omtrent 5 meter dyp.
Det er praktisk talt ingen kaier langs breddene av den kanalen, de er erstattet av fasadene til hus som direkte vender mot kanalen. Disse husene er vanligvis bygget på trepæler og har to utganger – land og vann.
Den Store Kanalen huser noen av byens vakreste bygninger. Derfor kaller venezianerne den «Kanalpalasset«. Mer enn 100 palasser ligger langs breddene, som Ca’ Rezzonico, Ca’ d’Oro, Ca’ Foscari, Palazzo Barbarigo og mange andre.
Siden trafikken i byen Venezia er konsentrert langs den Store Kanalen, krysses denne kanalen bare av fire gangbroer: Rialto-broen, Accademia-broen, Scalzi-broen og Konstitusjonsbroen som forbinder stasjonen og Piazalle Roma.
For å bevege seg langs kanalen, kan man bruke gondoler eller vaporetto (minibåter). Et alternativ til broer for å krysse kanaler kan være traghettos.
I 1896 var en kameramann ved navn Alexandre Promio den første i verden som filmet mens han var i bevegelse, ved å sette opp et kamera på en båt som beveget seg langs den Store Kanalen.