Den gamle byen Jerusalem omfatter et befestet område som måler 0,9 kvadratkilometer i Øst-Jerusalem.
For tiden er dette gamle området delt inn i fire distinkte kvartaler, en tradisjon som kan spores tilbake til et britisk kart fra 1840-tallet. Disse kvartalene er det muslimske kvartalet, det kristne kvartalet, det armenske kvartalet og det jødiske kvartalet.
I tillegg er et femte betydningsfullt område, Tempelhøyden, kjent som Al-Aqsa eller Haram al-Sharif i den muslimske tradisjonen, vert for ærverdige steder som Klippehulen og Al-Aqsa-moskeen. Historisk sett var det også stedet for det jødiske tempelet.
Byggingen av de nåværende murene og byportene i den gamle byen fant sted i perioden fra 1535 til 1542, orkestrert av Det osmanske riket under styret til Suleiman den Praktsfulle. Denne gamle enklaven har enorm religiøs betydning for de tre store abrahamittiske religionene. Jødedommen anser Tempelhøyden og Vestmuren som avgjørende; kristendommen holder Gravkirken i høy ære, og islam ærer Klippehulen og Al-Aqsa-moskeen.
Idet man erkjenner dens kulturelle og historiske betydning, ble den gamle byen, inkludert dens murer, oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1981.